Denne listen er satt sammen for å gi deg en idé om hva en wattmåler
og wattbasert trening kan hjelpe deg med, selv om ikke alle fordelene er like interessante eller relevante
for alle. Listen er ikke i prioriterert rekkefølge da det vil/kan være individuelt hvilke fordeler som er viktigst for
hver enkelt.
Med en wattmåler kan du
etablere en nøyaktig wattprofil som viser deg hvor god du er innenfor ulike områder som spurt,
anaerob kapasitet, VO2max og terskelwatt. Det er ikke uvanlig at en syklist kan mene at f.eks. anaerob kapasitet
er en svakhet, mens en wattprofil kanskje avslører at det er slett ikke er en svakhet, men en relativ
styrke. Det kan ha mye å si
for hvordan treningen din skal struktureres og planlegges. Se her for
et eksempel på og vurdering av en wattprofil. Når du ut fra en wattprofil kan se hva som er dine
relative styrker og svakheter, kan du også tydeligere se hvor du bør forbedre deg i forhold
til de målene du har,
og hvilke mål som kanskje kan revurderes ut fra dine egenskaper som syklist. Dersom du f.eks. har lav
neuromuskulær
styrke og lav anaerob kapasitet (kanskje også på tross av du har trent en del på disse
områdene), samtidig
som du har høy terskelwatt og/eller høy VO2max, er det ikke sikkert at spurtoppgjør
er det du bør satse sykkelkarrieren
din på. Når du kjenner din egen wattprofil og samtidig vet
litt om hvilke wattnivåer som kreves for å hevde seg innenfor visse typer ritt (tempo, gateritt,
landeveisritt, terrengsykling, osv), kan du tydeligere se hvor du selv kommer til kort, og hvor du bør
legge inn mer innsats for å hevde
deg. Dersom du f.eks. vet at for å hevde deg i et temporitt må du prestere 400W i en halvtime,
og du i øyeblikket
greier rundt 380W i en halvtime, så vet du mer om hvor du må forbedre deg for å kunne
oppnå målet
ditt. Dersom klatringen til Tryvann i 2006 ble vunnet på tiden 0:15:10, og du selv syklet på 0:15:23
og hadde snittwatt på 435W, vet du at du sannsynligvis må greie minst like mange watt til neste år,
eventuelt gå ned
en kg dersom du skal ha sjanse til å vinne rittet. Pulsbasert trening og trening basert på opplevd intensitet
har vært
populært i mange år. Selv mener jeg at pulsklokka har bidratt mye og positivt til at mange idrettsutøvere
kan trene mer strukturert i dag enn tidligere. Man har fått et tydeligere og mer bevisst forhold til
treningssoner, og dette har hjulpet mange ifm strukturert trening. Når det er sagt så er det
også noen begrensninger
som gjør at pulsbasert trening ikke alltid er så presist som man kunne ønske. For en
gitt intensitet (målt
i watt) kan puls variere med ganske mange pulsslag (+/- 15 slag) avhengig av f.eks. hydrering, kosthold,
treningsmengde, utendørstemperatur, koffeininntak, nervøsitet, posisjon på sykkelen,
osv. Wattbaserte treningssoner er objektive og viser nøyaktig hvor hardt kroppen arbeider uavhengig
av utenforliggende forstyrrende elementer som påvirker puls, men som egentlig ikke har noe med treningsintensitet
å gjøre. Det er mange måter å bruke en wattmåler på til å sette
konkrete mål. Et eksempel er at du ønsker å øke terskelwatt fra i fjor til år
med f.eks. 10W. Terskelwatt er den absolutt viktigste indikatoren på hvor godt du greier å hevde
deg i et sykkelritt, så en økning av terskelwatt vil som regel også medføre
en økning i prestasjonsevne (så lenge vekten din er konstant). Konkrete wattmål kan brytes
ned over tid, slik at du får stadige bekreftelser på at du forbedrer deg og er på riktig
vei med treningen din. Ingenting er som å komme hjem etter en treningstur med f.eks. noen innlagte spurter,
laste ned treningsdataene, og se at du har satt ny rekord med 1258W (mot tidligere 1239W) på 5sek spurt!!!
Det kan være et skikkelig kick å følge med på slike tester, og det betyr at enhver
treningsøkt i realiteten også kan
være en test på hvordan du ligger an i formutviklingen. En annen måte å bruke wattmåler
som motivator er når
du kjører tøffe intervaller. Dersom målet med en treningsøkt f.eks. er å kjøre
to harde intervaller på 20min
(f.eks. på terskelwatt) kan det være lett å "fade" mot slutten av intervallene.
Dersom du vet at skal ligge mellom f.eks. 300-320W på disse intervallene fungerer det som en gulrot at
du faktisk greier å opprettholde
denne intensiteten innenfor det ønskede tidsrommet. Her
kommer en wattmåler virkelig til sin rett. Riktig pacing på en tempo kan bety veldig mye tiden
du oppnår. Det
er veldig lett å starte for hardt, og selv rutinerte proffer starter ofte på altfor høy
intensitet og må betale
for det hele resten av tempoetappen. Med wattmåler vet du nøyaktig hvor du kan ligge i intensitet
og likevel holde hele veien inn. Har du litt ekstra krefter på slutten tar du selvfølgelig ut
alt, men det er bedre å
ta ut litt ekstra på slutten enn på begynnelsen. Se f.eks. denne
20min testen for et eksempel på hvordan pacing kan se ut når du ikke helt vet hvilken intensitet
du greier
å opprettholde innenfor en viss tidsperiode (20min i eksempelet over), og se denne
testen for et eksempel på
hvor mye bedre pacingen kan bli når du kjenner grensene dine og vet hvilken intensitet du skal starte
på. Når
du kjenner de ulike wattparametrene som beskriver formen din kan du også lage f.eks. en Critical
Power analyse som gjør deg i stand til å forutse ganske nøyaktig hvilken
intensitet du greier
å opprettholde for flere ulike varigheter. En wattmåler er det desidert beste pacingverktøyet
som finnes!! En wattmåler kan også være et ypperlig (det beste) verktøyet for analyse
av et ritt i etterkant. Det er flere spennende ting du kan gjøre: Ut fra perioder i rittet hvor du har
kjørt hardt kan du se hvordan
du ligger an i formutviklingskurven din siden slike harde prestasjoner også fungerer som prestasjonstester.
Har du f.eks. gått
i brudd med et knallhardt rykk som varte i ca 1 min, gir det en god indikasjon på din 1-min watt. Har
du gjennomført
en klatring på 30min
kan du bruke det som en god indikasjon
på din nåværende terskelwatt. Kanskje greide du å sitte med i et brudd så lenge
din snittwatt holdt seg under 400W, men når snittwatt beveget seg over 400W måtte du slippe etter
noen minutter - verdifull informasjon å ta
med seg! Kanskje greier du å sitte med i feltet hele veien inn, men når det drar seg til mot slutten
og du ikke greier å ta spurten, så kan du se nøyaktig hvor du kom til kort. Kanskje greier
du bare å opprettholde
700W i 50 sekund, men for å vinne må du greie 700W i over et minutt. Slike analyser kan du bruke
for å forbedre
treningen din og gjøre den mer spesifikk. I tillegg kan du til en viss grad bruke denne informasjonen
i taktiske og strategiske disponeringer i en rittsituasjon. Ut fra f.eks. rittanalyser kan du planlegge treningen din slik at den blir mer
spesifikk. Du kan utføre treningsøkter som simulerer de forholdene du faktisk møter i
en rittsituasjon. Dersom du f.eks. er en syklist med en relativt svært høy VO2max, men lav neuromuskulær
styrke (typisk dårlig i spurt), kan
det f.eks. hende at du vil kjøre noen økter der du ligger på en allerede høy intensitet
(som i slutten av et ritt), og deretter kjører noen veldig harde intervaller på 3-5 min som simulerer
et hardt angrep helt på slutten
av et ritt der du kjører solo til mål. Du vet at du ikke kan hevde deg i et spurtoppgjør,
og da gjelder det
å dra nytte av den egenskapen du faktisk er god på, nemlig korte svært harde innsatser. Det er vanskelig å måle faktisk kaloriforbruk helt nøyaktig uten
at du utfører en laboratorietest
og måler avgasser. En wattmåler er imidlertid det nærmeste du kommer en nøyaktig måling
på kaloriforbruk. En
wattmåler måler nøyaktig hvor arbeid du legger ned i pedalene, f.eks. 1132kJ i løpet
av en treningsøkt. Siden
arbeidsøkonomien til absolutt alle syklister, fra nybegynner til proff, ligger mellom 20-25%, kan du
få et
OK estimat på kaloriforbruk. Dette kan du bruke både for å være sikker på at
du får i deg nok næring etter
en treningsøkt, eller som et ledd i en vektreduksjonsplan. Når
du ser svart på hvitt hvordan formen din er kan det gi en ekstra trygghet i forhold til hvor godt forberedt
du er, og hvor stor sjanse du har til å nå målene dine. Ingen vits i å lure seg selv
med å tro at man kan vinne
et sykkelritt dersom formen faktisk er for dårlig. Når du derimot vet at du har de 20 wattene ekstra
på terskel
i år i forhold til i fjor, vet at du trygt kan stille på startlinjen i det rittet du *nesten* vant
i fjor, og være med å kjempe om seieren. Det at du kan følge med på formutviklingen
frem mot de viktigste sesongmålene
dine gjør også at du vet om du er på riktig vei, eller om du trenger å justere noen
områder i treningsopplegget.Uten wattmåler
er du avhengig av å utføre testing i kontrollerte omgivelser. Bakketester utført i samme
bakke og med lite vind vil gi deg gode testresultater som er sammenlignbare over tid. Det er imidlertid vanskeligere å utføre
tester i slake bakker, flate løyper, rundløyper, osv., fordi det kan være varierende værforhold
(luftfuktighet, vind, lufttrykk) som gjør at testresulatene ikke blir sammenlignbare. Selv om det *virker*
som om vindforholdene er de samme, så er det ikke sikkert at de er det. Med wattmåler kan du utføre
tester som ikke er påvirket av
ytre forhold, eller hvor du tar testen. Om du i fjor greide 300W over 30min i bakke X, og du i år greier
310W i 30min i bakke Y, så er dette en forbedring uavhengig av om disse to bakkene har ulik lengde og
stigningsgrad, og om testene ble utført under varierende værforhold. Dersom du i fjor greide 350W
på en helt flat tempo i
1 time, og i år greier du 370W på en relativt flat tempo med litt andre værforhold, så er
dette likevel sammenlignbare resultater. Bruk av wattmåler er et uvurderlig verktøy i samarbeidet
mellom sykkeltrener og syklist. Det kan være vanskelig å danne seg et nøyaktig og riktig
bilde av hvor god en syklist er og hva som er vedkommendes styrker og svakheter uten å gjennomføre
formell testing av syklisten innenfor ulike områder.
Med wattbasert testing vil en sykkeltrener vite nøyaktig hvor han har syklisten, selv om treneren aldri
har møtt eller sett vedkommende. Basert på alder, høyde, vekt, treningsbakgrunn og wattprofil,
får treneren
et veldig godt grunnlag for å sette opp et treningsprogram som er tilpasset syklisten. Wattmåleren
gir også
mulighet for svært tett å følge opp vedkommende ved å gjennomføre wattbaserte
tester på ulike tidspunkt. Presisjonen
i treningsøktene foreskrevet av sykkeltreneren vil også være høyere. Uten wattmåler
er det så godt som umulig
å være sikker på at intensiteten på f.eks. en intervalløkt er på det nivået
sykkeltreneren ønsker. Under kontrollerte omgivelser (ikke varierende vær- og vindforhold) er bruk av
wattmåler
det nest beste alternativet til bruk av vindtunnel for å forbedre aerodynamikk f.eks. på temposykkel.
Du kan bruke wattmåleren til å eksperimentere med hviken sittestilling som gir deg høyest
fart for en gitt intensitet (målt i watt), enten ved å holde intensiteten konstant og se hvilken
sittestilling som gir høyest fart, eller
ved å holde farten konstant og se hvilken sittestilling som gir lavest watt. For å holde vær-
og vindforhold konstant bør testing av flere sittestillinger gjennomføres på samme dag
innenfor et relativt kort tidsrom, og gjerne i velodrom (om du har tilgang til det), i en tunnel, eller andre
steder hvor spesielt vindforholdene er så konstant som mulig. Det
er for mange vanlig å gjennomføre laroratorietesting
av f.eks. terskelpuls, laktatnivåer ved ulike intensitetsnivåer, VO2max, arbeidsøkonomi,
osv.. Det er fremdeles noen områder som er nødvendig å teste i lab (f.eks. nøyaktige
målinger av arbeidsøkonomi), men testing med
formål å avdekke om du har blitt bedre (terskelpuls, laktat, VO2max) blir overflødig. Slike
tester vil ikke fortelle deg noe du ikke allerede vet eller kan avlede fra wattbasert testing. Med wattmåler
har du med andre ord fått din egen lille mobile testlab som forteller deg akkurat hvordan formen din
er.
OK, bare
tilstå - du også liker å ha det siste og mest fancy sykkelutstyret! (c: Wattbasert trening er gøy.
Du kan sammenligne deg med proffer og sykkelkompiser, og du teste hva som skal til for å oppnå en viss wattproduksjon.
Du vil raskt se at du ofte greier å generere like mange watt som sykkelhelten din, du greier det bare ikke like lenge!
:-) |