(Forfatter: Knut Nes)
(NB! Om noen har spørsmål til artikkelforfatteren kan du stille de her.)
Sykkeljustering er ikke alltid like enkelt. Noen er så heldige
at de har kompetente folk i sin omgangskrets, andre får kanskje tilstrekkelig hjelp i butikken, inntil
de selv er blitt kompetente. Selv har jeg kjøpt sykkel i butikk to ganger og bedt om å få den
tilpasset meg. Begge gangene har jeg fått setet justert på øyemål og blitt sendt
ut med beskjed om at jeg må prøve meg frem.
Det er ikke alltid
så enkelt å prøve seg frem.
Jeg blir stiv i nakken, men det er ingen problem å komme ned i bukken. Hva justerer man når
man stivner i korsryggen? Kan jeg gjøre noe for å unngå smerte i ankel, forårsaket
av en gammel skade? Jeg sliter med venstre skulder, er styret mitt for bredt? Hva med høyre albue?
Og hvorfor har jeg tidvis vondt i hele venstrebeinet? Etter 2 år med justering hovedsaklig av sete
og pedalklosser, var jeg fortsatt ikke komfortabel med sittestillingen. Jeg trengte hjelp før jeg
ble for plaget av nakke og ledd.
I anledning årets første influensarunde fikk jeg meg
en uke i senga med feber, og jeg begynte å slite med stiv nakke. Jeg visste at Løps og Idrettsklinikken
i Asker sentrum hadde akuttimer med fysiobehandling. Jeg fikk meg time der hos en nyankommet australsk
fysioterapeut ved navn Ben. Vi begynte tilfeldigvis å prate om landeveissykling, noe han var veldig
interessert i, og sågar hadde jobbet med. I lokalene hang trøyene fra noen av hans tidligere
arbeidsgivere: det australske landslaget, Unibet, Davitamon Lotto, Francais des Jeux. Og flere trøyer
var på vei over sommeren, Predictor Lotto og det svenske landslaget.
Så snart snøen forsvant, i god tid før påske,
var jeg igjen på plass hos Ben, denne gang med sykkel. Sykkelen ble parkert, og jeg havna på benken.
Mine fysiske forutsetninger og begrensninger skulle sjekkes først. Vi begynte med en god nyhet,
beina mine var like lange! Nå høres kanskje ikke dette ut som en utrolig god nyhet, men
det var den beste jeg skulle få i løpet av de neste 2 timene. Fotbladene var ganske skjeve
når jeg ikke belastet dem, hjørnet hvor lilletåa sitter hellet nedover. Når jeg
stod på føttene så de imidlertid bra ut. I forbindelse med at jeg hadde plager i venstre
ankel, burde vi velge en sko med tilpasset såle.
Lårmusklaturen var veldig stiv, og begrenset hvor mye jeg kunnne
bøye meg i ryggen. Dette var årsaken til ting som smerte nedover hele venstrefoten og stiv
nakke. Jeg kompenserte for redusert bevegelighet i korsrygg med å bøye nakken ekstra, og det
var selvfølgelig feil.
Etter en times tid med bøying av bein og måling av vinkler,
ble sykkelen tatt frem. Jeg ble dekorert med teip og sprittusj, målt med laservater og overvåket
av kamera. Venstrefoten min så ikke helt bra ut når jeg tråkka, og jeg bøyde altså rygg/nakke
feil.
Vi begynte med overkroppen, det var for langt frem til styret for
meg, og det var for langt ned til bukken. Setet ble kjørt så langt frem som mulig. Kommer
setet for langt frem, blir belastningen på knærne for hard, fortalte Ben på engelsk.
Dette ble kompensert for ved å flytte pedalklossene bakover og rettet opp. Det hjalp noe, men langt
fra nok. Her måtte det byttes deler. Styrestemet som satt på var 100mm og 7 grader. Velg et
stem på 90mm og 8 grader, var ordren. Under 90mm ville han ikke gå på stemet, det ville
gå utover stabiliteten på sykkelen. Styret måtte også byttes. Bontrager Select-styret
på 42cm bredde var både for bredt, langt og dypt. Ved å kutte inn på lengden på styret,
reduserte vi ytterligere avstanden frem til Shimano-vekslerne, hvor jeg idéelt sett skulle ha hendene.
De nye Shimano-vekslerne har blitt lenger, og styreprodusentene har ikke ”oppdaget” det enda,
derfor anbefaler han veldig ofte styrer med kort ”reach” nå, fortalte han. Drop/reach
på ca 130/80 og 40cm bredde (c-c) var anbefalingen for mitt nye styre. Og sko, jeg trengte
nye sko med litt annen såle enn Shimanoskoene, Specialized/Northwave var antakelig løsningen
for meg.
2 timer var gått, og med meg hjem hadde jeg en liten handleliste,
avtale om ny time etter påske og instrukser om å tøye lårmusklaturen. Jeg fikk
noen titalls mil på sykkelen før neste time. Justering av sete og pedalklosser, samt stor
fremgang på tøye-fronten gjorde at disse milene ble mye mer behagelige. Særlig at jeg
fokuserte på å bøye mest mulig i korsryggen, gjorde underverker for nakken. Jeg merket
at det enda var litt langt frem til vekslerne, så jeg holdt henden helt bak på styret.
Så, en tidlig morgen sent i april, var tiden inne for neste
besøk. Sykkelen var allerede utstyrt med Pro PLT ll Compact-styre. BBB-stemet monterte han for meg.
Vi begynte med Specialized-skoene og litt sprittusj, tusjen var til føttene mine, skoene også for
den del. Etter en liten runde med prikker på føttene, ble klossene plassert på skoene.
Fininstillingen skulle vi ta på sykkel. Nok en gang var det frem med teip og laservater. Det tok
ikke mange minuttene før han var fornøyd og oppmerksomheten ble rettet mot overkroppen. Det
var litt langt frem til bremsehendlene når jeg ”satt i bukken”, det ville plage håndleddene
mine ved lange nedstigninger. Styret ble vippet 3-4mm nedover i forkant, og vips var han fornøyd.
Om det meste hadde vært galt ved det første besøket, var stemingen en annen nå.
Det så perfekt ut, var konklusjonen. Tråkket var bra, og når jeg tråkket hardt,
ble det veldig bra. Jeg satt rolig på setet. Nesten så han synes det var litt kjedelig, ikke
behov for noen kreative løsninger eller ytterligere småjusteringer. Vi var i mål.
Etter dette besøket har jeg hatt en tur, 9 mil lang ble den.
Jeg er fortsatt ikke helt bra i nakken, men den ble ikke værre av denne turen. Ankelen plaget meg
ganske lite. Ingen problem med knær, høyre albu, venstre skulder eller venstre beinet.
Dette
lover bra for sommeren.
Knut Nes, april 2007
|
