Figurene under
viser tråkkfrekvens
og kraftbruk på pedalene for min egen klatring opp Stalheimskleiva sommeren 2007, samt Gustav Larsson
sitt temporitt under Solvang Time Trial i Tour of California i 2009. Hvert punkt i figuren representerer
1 pedaltråkk. Se forøvrig Kraft
og kadens for
mer informasjon om diagrammer som viser sammenhengen mellom kraft og tråkkfrekvens.
Gustav Larsson, som veier 80kg, kom på tredje plass på dette temporittet, genererte en snittwatt på 486W
over 30min 57sek i løpet av temporittet. Vi ser av figuren av snittkreftene pr pedaltråkk i hovedsak varierte
mellom 20-40kg, og tråkkfrekvensen varierte hovedsaklig mellom 80-100rpm. Snittkraften pr pedaltråkk for
hele temporittet sett under ett var på 30kg. Det er rimelig å anta at dette var en nær all-out innsats fra
Gustav Larsson sin side.
For min egen del syklet jeg, som en del av Viking Tour 2007, Stalheimskleiva (1,5km med 18% stigning i snitt).
Denne klatringen tok riktignok bare 13min 30sek. Vi ser fra figuren at snittkreftene pr
pedaltråkk i hovedsak varierer mellom 30-50kg, og tråkkfrekvensen varierte mellom 30-50rpm. Snittkraften
pr pedaltråkk for hele klatringen var 35kg. Det var ca 2 timer
igjen med sykling på denne etappen, så jeg sparte litt på kreftene, og dette var ikke en
all-out innsats.
På tidspunktet for min klatring opp Stalheimskleiva var min estimerte terskelwatt 270W,
mens Gustav Larssons terskelwatt når han syklet Solvang TT var 470W. Figurene illustrerer altså at
selv om jeg har en terskelwatt som er ca 200W lavere enn Gustav Larsson kan jeg generere større krefter
pr pedeltråkk i en klatring på 13min (som ikke var all-out), enn det han greier på en 30min innsats (som
var tilnærmet all-out).
|
